Hopp til hovedinnhold

Unikt funn av kanon ved Mandal

I august 2020 fant Mandal dykkerklubb en kanon på 20 meters dyp i nærheten av Skjernøya ved Mandal. På grunn av faren for plyndring valgte museet å heve kanonen. Det finnes ingen lignende funn i Norge.

I samarbeid med Mandal dykkerklubb hevet Norsk Maritimt Museum kanonen fra 20 meters dyp. Den befinner seg nå til konservering på museet. Ved første øyekast så kanonen ut som en bronsekanon, men foreløpige undersøkelser tyder på at det heller dreier seg om en komposittkanon, laget av flere metaller. Denne typen kanon ble brukt på skip tilhørende nederlandske vest- og ostindiske kompani rundt 1630. Det har tidligere blitt funnet et par lignende kanoner i Det indiske hav, men ingen i Norge. Så langt er det ingenting som tyder på at det ligger annet vrakgods på funnstedet. På grunn av faren for plyndring valgte Norsk Maritimt Museum etter avtale med Agder Fylkeskommune å heve kanonen.

  • En dykker inspiserer enden av en kanon under vann. Kanonen har tilnærmet turkis farge, og er stedvis begrodd med rødbrune flekker. Et hvitt parti på siden av kanonen er også synlig. Kanonen ligger på en steinur under vann. Steinene har rødlig farge, og det er flere sjøstjerner samt en fisk synlige i bildet.
    1/2
    Dykker fra Mandal dykkerklubb inspiserer kanonen. Erling Tønnessen
  • Kanon med tilnærmet turkis farge, stedvis begrodd med rødbrune flekker, ligger på en steinur under vann. Steinene har rødlig farge. Hendene til en dykker holder en tommestokk og måler kanonen.
    2/2
    Dykker fra Mandal dykkerklubb tar mål av kanonen. Erling Tønnessen

Ved ankomst til museet ble kanonen skannet, fotodokumentert og målt før den gikk videre til konservering. Kanonen er knappe 120 cm lang, og veier 90 kg. Munningen måler mellom 7,5 og 7,6 cm i diameter. Oppe på kanonens bakside er det risset inn "V" og "o". Noe bortenfor dette er også risset inn det som ser ut til å være et kors. Kanonen er stedvis begrodd og korrodert, slik at ikke alle trekk ved kanonen er så tydelige på nåværende tidspunkt. Forhåpentligvis vil den videre behandlingen gjøre flere slike detaljer tydeligere.

Skannet av kanonen kan ses nederst på denne siden.

  • Kanon ligger polstret med bildekk på et bord i et laboratorium. En person holder en bærbar datamskin tilkoblet en håndholdt skanner og måler inn kanonen i 3D. En person fotograferer kanonen fra motsatt side.
    1/2
    Kanonen skannes og fotograferes før videre behandling i museets konserveringsavdeling. Norsk Maritimt Museum / Frode Kvalø
  • Bakre ende av kanon. Metallet er grønt etter å ha ligget i sjøen i lang tid, stedvis er det også brun-oransje rustklumper. En "V" og en "o" er risset inn på bakstykket av kanonen. Noe bortenfor dette er også noe som kan være et innrisset kors, delvis dekt av korrosjon.
    2/2
    "V" og "o" risset inn på bakstykket av kanonen. Noe bortenfor dette er også noe som kan være et kors, delvis dekt av korrosjon. Norsk Maritimt Museum

Hvorfor en kanon ved Skjernøya?

Det var ikke vanlig at den nederlandske sjøveien til de karibiske øyer eller Indonesia gikk langs Sør-Norge, men på 1600-tallet var det flere ufredstider mellom England og Nederland. Da valgte nederlandske sjøfarere gjerne en rute om Skottland i stedet for gjennom Den engelske kanal. Kanskje kan et skip ha blåst ut av kurs og forlist i skjærgården ved Mandal?

En skriftlig kilde forteller om et nederlandsk forlis med skipet Sorte Ravn i 1653 i området der kanonen ble funnet. Dessverre oppgir ikke kilden noe om størrelsen på fartøyet eller hvor det skulle. Både datering og proveniens stemmer med kanonen. Kanskje ligger det vrakrester i nærheten som kan bidra med ytterligere kunnskap om kanonen og funnet?

Tvillingfunn i Australia

Nord for Perth i Western Australia ble vraket av Batavia funnet på 60-tallet. Om bord var det kanoner som ser helt identiske ut med funnet fra Sør-Norge. Riktignok er kanonen fra Mandal langt mindre, men utseende og konstruksjon er veldig like. For mer om Batavia, se The Western Australian Museum:

https://museum.wa.gov.au/research/research-areas/maritime-archaeology/batavia-cape-inscription/batavia

  • Tegning av en av kanonene funnet på den nederlandske ostindiafareren Batavia, som forliste utenfor vestkysten av Australia i 1629.
    1/2
    Tegning av en av kanonene funnet på Batavia, som forliste utenfor vestkysten av Australia i 1629. Utsnitt fra Green 1989:39.
  • Kanonen fra Mandal sett ovenfra, fra siden og bakfra.
    2/2
    Kanonen fra Mandal sett ovenfra, fra siden og bakfra. NMM

Kilder

Green, Jeremy N. The Loss of the Verenigde Oostindische Compagnie Retourschip
Batavia, Western Australia 1629: An Excavation Report and Catalogue of
Artifacts
. BAR International Series 489. Oxford: British Archaeological
Reports, 1989.

Kontakt

Frode Kvalø
Frode Kvalø
Arkeolog, forsker
Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1