Minnemarkering ved Krigsseilermonumentet 8. mai
Været viste seg fra sin beste side, og endelig kunne vi invitere til fysisk markering igjen. Det norske sjømannskoret stilte mannsterke og åpnet det høytidelige seremonien, der nærmere 150 mennesker var møtt opp til markeringen på Bygdøynes.
Statssekretær Bjørg Sandkjær stilte for utenriksminister Anniken Huitfeldt. Taler for dagen var mangeårig redaktør, redaktør og veteran Harald Stanghelle. De minnet oss på at fred, frihet og demokrati er verdier vi ikke skal ta for gitt.
I lys av den pågående krigen i Ukraina viser oss at fred er ingen selvfølge. På denne dagen hedrer vi veteraner fra to verdenskriger og fram til dagens internasjonale operasjoner. De har kjempet for vår frihet og vi minnes i dyp takknemlighet alle dem som fikk sine liv ødelagt eller revet bort. Det er vår plikt å aldri glemme!
- 1/9
- 2/9
- 3/9
- 4/9
Beate Kjørslevik / NMM - 5/9
Beate Kjørslevik / NMM - 6/9
Beate Kjørslevik / NMM - 7/9
Beate Kjørslevik / NMM - 8/9
Beate Kjørslevik / NMM - 9/9
Beate Kjørslevik / NMM
-
Beate Kjørslevik / NMM
Nye generasjoner minnes krigsseilerne
Under dagens minnemarkering la (f.v) Julian Bråthen-Khazai, William Bråthen Bøhren og Noah Brathen-Khazai ned hver sin hvite rose ved Krigsseilermonumentet. Dette var til minne om sin oldefar som ble torpedert under annen verdenskrig.
-
Beate Kjørslevik / NMM
Etter seremonien ved monumentet ble dagen avsluttet i museets sentralhall med underholdning fra Det Norske Sjømannskor. Dette var den første minikonserten på tre år og det var god stemning i koret og blant publikum som fikk servert kaffe og kaker.
Se utdrag fra minnemarkeringen 8. mai
- 1/1
Utdrag fra dagens tale ved statssekretær Bjørg Sandkjær
De minnet oss på at fred, frihet og demokrati er verdier vi ikke skal ta for gitt. Den pågående krigen i Ukraina viser oss at fred er ingen selvfølge. På denne dagen hedrer vi veteraner fra to verdenskriger og fram til dagens internasjonale operasjoner. De har kjempet for vår frihet og vi minnes i dyp takknemlighet alle dem som fikk sine liv ødelagt eller revet bort. Det er vår plikt å aldri glemme!
Dagens tale ved Harald Stanghelle
Kjære veteranar, krigsseglaretterlatte og andre frammøtte her ved Krigseglarmonumentet på Bygdøynes!
Gratulerer med dagen!
Vi gratulerer kvarandre på ein dag som markerer at det er 77 år sidan landet vårt etter fem års okkupasjon kasta av seg det nazistiske åket.Vi gratulerer kvarandre i respekt og ettertanke for det store offer mange gav i kampen for fridomen.
Men vi gratulerer kvarandre også på ein bakgrunn av nasjonal skam grunna den skjebna av uforstand og forakt svært mange krigsseglarane møtte då dei kom heim etter krigens slutt, slik statssekretær Bjørg Sandkjær nettopp har minna oss om.
I dag markerast Norges frigjeringsdag over heile landet.
Samstundes kjempar eit anna europeisk folk no sin kamp for å halda på sin nasjonale fridom.
Igjen herjar ein storkrig i det europiske kontinentets midte.
Igjen ser vi korleis nasjonalismen i sin mest fårlege form stengjer for utsynet mot andre nasjonar.
Og igjen ser vi korleis forakten for liv er uløyseleg knytta til autoritære styresett.
Vi ser eit Putins Russland som skamlaust brukar kampen mot nazismen til å legitimera valdtekta av eit broderfolk i eit naboland. Slikt er grotesk misbruk av historia - eit narrativ vi aldri må falla for freistinga til å akseptera.
Vår eiga glede over frigjeringsdagen denne vakre 8.mai-søndagen er vorte blanda med frykt for korleis det autoritære regimet i Kreml vil misbruka sin dag som markerer sigeren over nazi-Tyskland, altså 9. mai. Frykt for at dei destruktive kreftene hissar til krigsopptrapping og endå meir aggresjon.
Vi har sett langt meir enn nok av dette allereide:
Dei siste vekene har vi måtta føya til nye navn på skrekkens geografiske minnetavle:
Nettopp på vår eigen frigjeringdag er det vår plikt overfor den fridomen som vart kjempa fram i åra fram mot 1945, å retta ryggen i respekt og støtte til den heltemodige ukrainske kampen som nett no går føre seg på dette mørbanka kontinentet vårt. Det kan vi også gjera i undring over at lærdomen frå oppgjeret mot nazismen ser ut til å vera i forvitring.
For vi må aldri tillata oss å gløyma at den kampen meir enn noko anna var ein ideologisk kamp. Ein verdikamp som måtte vinnast for at Norge skulle utvikla seg som demokrati.
I den lange og smertefulle europeiske historia om alle krigane på kontinentet vårt, står den andre verdskrigen fram som det store idelogiske oppgjeret.
Difor har dei mange og aktive tidsvitna frå denne kampen vore så viktige for oss.
Deira kraftfulle bodskap gjennom tiår på tiår har vore eit slags mentalt vern mot ny bestialitet.
Mange av oss som er her i dag vart gjennom dette vaksinerte mot autoritær tankegang og antisemittismens gift.
No er dei aller, aller fleste tidsvitna borte.
Vi er på eiga hand - og vaksinens kraft er i ferd med å svekkast.
Vi ser då også at jødehatets gift igjen er ein aktiv faktor i vårt eige land som det er i resten av Europa. Det gamle spøkelset frå europeisk historie viser seg igjen fram i all sin uhyggelege gru.
Vi ser dessutan at den einspora nasjonalismen på ny er ei politisk og folkeleg kraft som vert mobllisert av kyniske leiarar.
Og vi ser at sjølv nokså demokratiske val kan gje makt til demagogar som spelar på frykt, fåkunne og våre verste instinkt.
Dette er no vorte eit bakteppe for frigjeringsdagen vår.
Det betyr ikkje at vi skal lata vera å markera vår takknemlegheit overfor alle dei som kjempa kampen mot nazismen. Snarare tvert om.
Vi skal æra minnet om dei og den kampen dei førte.
Det gjeld den viktige haldningskampen til lærarar og prester.
Det gjeld gutta på skauen.
Det gjeld alle dei som valde kamp framfor å lata nevane vera knytt i bukselommene.
Det gjeld sabotørar og motstandsfolk av alle slag - frå nord til sør, frå aust til vest.
Men først og sist gjeld det handelsflåtens kvinner og menn.
Eller som Norges høgast dekorerte motstandsmann, Gunnar Sønsteby, formulerte det:
"Uten den norske handelsflåten ville ikke den norske innsatsen hatt noen særlig betydning for krigens utfall."
Vi skal heilhjarta æra dette minnet.
Slik vi også skal heidra dei som er veteranar frå krevande operasjonar etter den store krigen.
Veteranar som altfor lenge vart oversett av både Forsvaret og styresmaktene.
Men i vår heider må det liggja ein årvåkenheit overfor dei gryande antidemokratiske kreftene som no rører på seg i land eller land. Og som vi også kan ana konspirasjonsteoretiske og udemokratiske skuggar av også her hos oss.
For den leksa vi no igjen og igjen må pugga er at demokratiet ikkje er gjeve oss ein gong for alltid. Det er ikkje noko sjølvsagt. Snarare må det hegnast om.
Røktast, beskyttast - og brukast
Og dette må gjerast på vår vakt.
Lat oss drista oss til å ynskja kvarandre lukke til med nettopp dette.
Og igjen: Gratulerer med dagen!