Middelaldersverd i Bjørvika: Sjeldnere og viktigere enn vikingsverd?

I førkristen tid ble mange sverd lagt ned i graver, som ofte kan dateres forholdsvis nøyaktig. Med noen ekstremt sjeldne unntak ble denne skikken forlatt ved overgangen til middelalder, noe som både betyr at færre sverd ble tatt ut av bruk og bevart for ettertiden, og at de få middelaldersverdene som finnes sjelden kommer fra en daterbar kontekst.

Lagene sverdene lå i har mange andre funn, som  gir et godt grunnlag for å datere laget typologisk (med andre ord ut fra stilmessige trekk ved gjenstandene, som har forandret seg over tid). Det er også tatt mange naturvitenskapelige prøver av laget som kan gi helt bestemte dateringsrammer, om enn av og til litt vide. Det samme gjelder selvsagt lagene over og under, og samlet sett vil disse opplysningene til slutt gi godt avgrensede tidsrom for alle lagene og gjenstandene i dem. Basert på dateringer rundt og av sverdene er de trolig lagd og har havnet i havna på 1300-tallet– med andre ord kan sverdene være fra årtiene etter Svartedauden, en svært spennende periode i norsk historie.

Slutten av 1300-tallet var preget av store endringer; blant annet unionene mellom de skandinaviske rikene, etableringen av Hansaforbundet som en virkelig stormakt i området, store befolkningstap med vidtrekkende konsekvenser for økonomien, ny militær teknologi – og midt oppe i det hele noen tiår med særlig omfattende kaprervirksomhet og sjørøveri i Nordsjøen og Østersjøen.

Det er selvsagt ikke mulig å sette sverdet i direkte forbindelse med noe av dette, men det gir unektelig litt ekstra næring til fantasien. Det ble også funnet flere våpenøkser og dolker i samme utgravninger som sverdene, de fleste i et litt eldre lag, men også noen i lag fra samme tidsperiode som sverdene. En øks lå til og med sammen med det ene sverdet, så nær at enden av sverdslira hvilte på økseskaftet.

Nå er både dolkene og noen av øksene rimelig entydige våpen, men sverdet stiller likevel i en litt annen klasse. I middelalderen var det vanlig å bære våpen til daglig, kanskje primært nettopp i form av dolker og økser, som dermed kan sees som sivile våpen selv om de selvsagt også ble brukt i krig. Sverd har antagelig ikke vært like vanlige, både fordi de var dyrere og fordi de var mer krevende å bruke effektivt.

Det siste gjelder antagelig særlig et såpass stort sverd som det funnet på B8a, med et blad på omtrent 1 m, 6-5 cm bredt, og med rundt 19 cm langt grep, trolig med plass til en hånd-mulig to hender. Sverd av samme form og proporsjoner er av Ewart Oakeshott, en engelsk ekspert på middelaldersverd, klassifisert som type XIIIa – han daterer denne typen til primært 1250-1370, og forbinder dem med det som i skriftlige kilder fra tiden ble omtalt som Schlachtschwert, Grete Sword, Espée de Guerre og lignende, altså sverd for profesjonelle krigere. Oakeshott angir typiske mål for typen til å være ca. 80-100 cm (bladet), med grep rundt 15-25 cm. Det andre sverdet er av noe mindre dimensjoner.

Bevaringsforholdene for jern på sjøbunnen har ikke vært gode, og med et såpass sjeldent og spennende funn har vi tatt alle forholdsregler for å få mest mulig ut av det. Sverdene ble derfor tatt ut i en stor klump med leire, pakket inn i folie og gips, for videre behandling på laboratorium.

I forbifarten må det også nevnes at sverdene fremdeles ligger i slira. Det er lett å se seg blind på selve sverdet, men vi skal ikke glemme at disse godt kan være de eneste middelaldersverdene funnet i Norge med slire! Slirene er av tre, trukket med tynt lær, og metallsøkeren antydet at det kan være andre metaller på enkelte punkter inne i klumpen av leire og rust. Dette kan være dekor på i alle fall en av slirene, eller kanskje ha noe å gjøre med hvordan det var festet til beltet. Utrolig spennende alt i alt!