I middelalderen gikk få hjemmefra uten kniv. Den hang i beltet, klar til å brukes til dagens mange gjøremål: kutte mat, lage redskaper, skjære never eller åpne en sekk med korn. Og kniven lå ikke løst, den var beskyttet i en slire av lær.
- 1/1
Fragment av en enkel sverdslire. Sliren måler 25 cm og er avrevet i begge ender. Kirtstine Møller Gray, NMM
Kniv til alt – og for alle
I middelalderen bar nesten alle sin egen kniv. Den var et uunnværlig redskap, men også en personlig eiendel du tok med deg overalt. For at beskytte kniven, og deg selv, bar man den i en lærslire, gjerne hengende fra beltet i en rem.
- 1/2
Bilder hentet fra Cowgill et al 1987, 55. - 2/2
Bilder hentet fra Cowgill et al 1987, 55.
Illustrasjonerne ovenfor viser hvordan sliren kunne bæres festet i beltet. Bilder hentet fra Cowgill et al 1987, 55.
Slirene fra Bjørvika er laget i ett eller to stykker lær, brettet og sydd så sømmen er gjemt bak på midten, og flere har spor etter gjennomgående søm. På noen av dem kan man tydelig se hvordan læret er formet etter knivens eller sverdets form. Øverst er de tilpasset for å kunne festes i belte eller rem.
- 1/1
Fragment av en sverdslire, 20 cm lang. Her ser vi tydelig hvordan sliren er laget av et langt stykke lær, sydd sammen med en søm midt på baksiden. Kirtstine Møller Gray, NMM
Læret er i dag mørkt og delvis krympet av århundrer i våt jord, men fremdeles formbart og detaljert – et resultat av de gode bevaringsforholdene i den gamle havna.
- 1/1
Langt fragment av en sverdslire, 34 cm langt. Sliren er buet og har spor etter bruk. Til høyre sees svake spor etter et repeterende firkantet mønster i kanskje tre rekker. Kirtstine Møller Gray, NMM
Gjenbruk og tilpasning
Et par funn fra Bjørvika viser at noen av slirene er kuttet av i enden, trolig for å tilpasse lengden eller gjenbruke det beste lærstykket. Det avkappede stykket ser ut til å ha blitt kastet, mens resten ble bearbeidet videre. Dette gir et tydelig innblikk i middelalderens ressursutnyttelse – lær var verdifullt, og håndverkeren tilpasningsdyktig.
figur 5
- 1/3
Avkuttede fragmenter av slirer. Her øverste del av en slire. Kirtstine Møller Gray, NMM - 2/3
Avkuttede fragmenter av slirer. Her kanskje en midtdel av en slire. Kirtstine Møller Gray, NMM - 3/3
Avkuttede fragmenter av slirer. Her den øverste del av en slire. Kirtstine Møller Gray, NMM
Avkuttede fragmenter av slirer. Først enden av en slire, dernest kanskje en midtdel, og sist den øverste del av en slire. Slike stykker ble trolig kuttet bort når en slire skulle tilpasses ny lengde. Det brukbare lærstykket ble gjenbrukt, mens endestykket, som her, ble kastet.
Et vindu inn i håndverk og bruk
Slirene er trolig laget av skomakere eller lærarbeidere, de samme som lagde sko og vesker i byens håndverksstrøk. Det er vanlig at én håndverker behersket flere teknikker, som garving, tilskjæring og søm, og produserte utstyr etter behov.
De fleste av slirene er enkle og funksjonelle, men noen skiller seg ut: Et fragment viser tydelig utstanset bladdekor – et repeterende bladformet mønster preget inn i det fuktige læret. Et annet fragment har et repeterende ruteformet mønster. Slirer som disse vitner om at enkelte eiere ønsket å pynte det praktiske, og at estetikk og identitet også fikk plass i hverdagsutstyret.
- 1/2
Fragment av en sverdslire med utstanset bladdekor, 15 cm. Det gjentakende mønsteret er preget inn i det fuktige læret og viser en sans for detaljer. Kirtstine Møller Gray, NMM - 2/2
Fragment av sverdslire med ruteformet dekor, 22 cm langt. Mønsteret er preget inn i læret mens det fortsatt var fuktig, en teknikk som gjorde det mulig å skape varige dekor med enkle redskaper Kirtstine Møller Gray, NMM
Slike detaljer var ikke for hvem som helst – de vitner om status og stil. Denne typen dekorasjoner var tidskrevende å lage og krevde både håndverksferdigheter og spesialverktøy. Dekorasjonen ble trolig laget mens læret var mykt og fuktig, og tørket med mønstret tydelig preget i overflaten. Bladmotivet kan ha vært rent dekorativt, eller hatt en symbolsk betydning for eieren. Uansett er det et tegn på at noen ønsket å skille seg ut.
Mer enn en lærslire
Slirene forteller ikke bare om funksjon, men også om sosiale lag og håndverkskultur. De dekorerte slirene kan ha tilhørt noen som ønsket å skille seg ut – eller som kunne betale litt ekstra for detaljarbeid. Samtidig vitner selv de enkle utformingene om dyktige håndverkere med kunnskap om både lær, redskap og brukenes behov.
Slik gir slirene oss innsikt i både mennesket og miljøet de kom fra – og hvordan folk i middelalderen kombinerte det praktiske med det personlige.
Litteraturliste
Bauer, E. L., Berge, S. L., Eriksen, S. G., Hegdal, H., Stige, M. (2024) (red.) Det gamle Oslo 1000–1624. Cappelen Damm Forskning: https://doi.org/10.23865/cdf.239
Cowgill, J., M. de Neergaard og N. Griffiths. 1987. Knives and Scabbards. Medieval finds from the excavations in London. Museum of London.
Nøttveit, O., 2007. Slirene fra middelalderen – Et kjønnsløst forskningstema? UBAS Nordisk 3(3): 411-422
Schia, E. (1975) Skomaterialet fra ‘Mindets tomt’. Masteravhandling i Nordisk Arkeologi Oslo, våren 1975
Schia, E. (1987) De Arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo: 3: Søndre felt: stratigrafi, bebyggelsesrester og daterende funngrupper. Alvheim & Eide