Hvem eide blekkhuset på Sørenga?

Blekkhuset ble funnet på tomt B8a i Bjørvika i 2019. Det er sjelden det blir funnet så gamle blekkhus i arkeologiske utgravninger i Norden og det er derfor utfordrende å finne kjente paralleller. Dette kan henge sammen med at langt fra alle kunne skrive i Norge på slutten av middelalderen.

Så, hva er det mulig å avdekke om blekkhuset og hvordan det endte opp på sjøbunnen i slutten av middelalderen?

Blekkhuset er laget av bein/gevir,  med en diameter og en høyde på 3,5 cm.  Beindelen er dreid, uthulet, og har riller langs toppen som har vært feste til et skrulokk som mangler. Bunnen er dekorert med en stjerne med syv tagger, eller en liten stjerneblomst. Denne kan trolig ha fungert både som et dekorativ element og samtidig være et merke på eierskap.

På sidene er det to hull, et på hver side, som trolig var til feste for snor, hvor den som eide blekkhuset kunne knytte det på lommen, eller bære det rundt halsen. Dette kan vi se på blekkhuset da det har tydelige slitespor på den ene siden hvor det har gnisset inn mot noe over lang tid.

Gjenstander i bein eller gevir er ikke uvanlig. Bein var et billig materiale å bruke og lett tilgjengelig. Det er funnet blant annet nåler, fiskekroker, kammer, spillebrikker og fløyter i bein eller gevir. Siden dette blekkhuset ble funnet ute i havna et stykke unna nærmeste brygge, kan vi  spekulere i om det har vært brukt om bord i et skip.

Det å få en oversikt over hvem som faktisk kunne skrive i Norge i siste del av middelalderen er litt utfordrende, da det er lite skriftlige kilder bevart fra perioden. De som finnes, som er skrevet med latinske bokstaver på pergament/papir er i hovedsak knyttet til juridiske saker, samt geistlige tekster.

Så, hvem har eid blekkhuset? Siden det har fulgt med personen som brukte det og ikke stått fast på et sted, indikerer det at dets eier var på farta og trengte å bruke det på flere steder. Med tanke på hvor blekkhuset ble funnet, er det ikke usannsynlig at eieren var en person som har loggført varer som har kommet inn og ut av Oslofjorden for å kreve inn penger. Det kan også ha vært en handelsreisende som skrev ned forskjellige transaksjoner, selv om det ikke er kjent hvor mange innenfor næringen som faktisk kunne skrive med latinske bokstaver på denne tiden.

De som sikkert kunne skrive var de geistlige. Blekkhuset kan ha tilhørt en prest som kom tilreisende til byen, som eksempelvis presten Olaus Magnus som reiste rundt i Norden på tidlig 1500-tallet, og skrev og tegnet ned det han så mer eller mindre sannferdig. Dette kan vi selvfølgelig ikke vite sikkert, men det er alltid spennende å se for seg livet til gjenstanden når det dukker opp flere hundre år senere i skuffen til en gravemaskin.