Hva skjedde med Porselensvraket?

Om funnet | Dette vet vi så langt | Dette lurer vi på nå | Send oss dine spørsmål

I flere hundre år har vi reist sjøveien mellom Norge og Danmark, uten å vite hva som lå skjult under oss. Nå er et skip funnet på havbunnen. For første gang siden 1700-tallet hentes deler av lasten opp i dagslys. Puslespillet om hva som egentlig skjedde, kan begynne.

Skipet ligger på 600 meters dybde i Skagerrak. For å nå frem må arkeologer og forskere fra Norsk Maritimt Museum reise i timevis med båt før arbeidet kan begynne. Sammen med mannskapet om bord senker de en fjernstyrt undervannsdrone ned i mørket.

Festet til en kilometerlang kabel, utstyrt med kamera og robotarm, beveger dronen seg sakte over vraket. Der nede sikter teamet seg inn på lasten. Med sugekopper løftes funnene forsiktig opp til båten.

Det er et spennende oppdrag. Så langt ute på havet er man avhengig av godt vær. I Nord-Europa er det ingen sammenlignbare prosjekter så dypt. Dette krever tilpasning av arkeologiske metoder til et nytt miljø.

Tilbake på museet på Bygdøynes i Oslo arbeider arkeologer og kulturhistorikere med å konservere og dokumentere de enestående funnene. Objekt etter objekt, bilde etter bilde, gir stadig nye svar på hva som skjedde, og hvor lasten kommer fra.

Følg med. Nye funn og fakta vil bli lagt til. Har du spørsmål om Porselensvraket, eller har tanker om hva som skjedde med fartøyet? Del med oss her. 

Hvorfor gikk skipet ned?

Skipskonstruksjonen ser ut til å stå omtrent rett på kjølen i sjøbunnen. Ved baugen, foran på skipet, er det funnet to ankere og ankerklyss. I akterenden er en avslutning mot en stevn synlig, en konstruksjonsdel som holder skroget sammen i hver ende. Roret mangler. Langs styrbord og babord side er hele skroget synlig i form av spant, garnering og hudbord, altså skipets indre struktur, innvendige planker og ytre skrog.

Kjølen må ligge et stykke ned i sand, leire, mudder og annet materiale på havbunnen, men hvor mye av konstruksjonen som er nedgravd er uavklart.  I hovedsak ser lasten ut til å befinne seg innenfor skipskonstruksjonen med unntak av der en trål har dratt last utover et par steder. En del skipsutstyr i form av blokker, klyss, ankere, tau, en mulig kikkert, bysse, jernovn, mm. kan observeres, men ingen kanoner er funnet.

Hva var det som gjorde at skipet forliste? Var det en storm? Og hva skjedde med menneskene om bord? Det arbeidet typisk 5 – 6 personer på slike skip. Kom de seg unna før båten gikk ned, eller ble havet deres siste hvilested?

Hvor kom skipet og lasten fra?

Porselensvraket har en sammensetning av last som ikke er kjent fra noen annet skipsfunn i Nord-Europa og den gir et usedvanlig innsyn i de økonomiske og handelspolitiske endringene som preget 1700-tallet. Skipet har minst tre klasser av varer: 

• høystatusvarer i form av lysekroner som kan være tysk eller engelsk – i en tid hvor lysekroner var forbeholdt de aller høyeste samfunnslagene.
• kinesisk porselen - som borgerskapet omfavnet på denne tiden
• bulkvare som korn.

Vi har nå hentet opp korn så vi kan ta DNA-prøve av det. Kan dette kornet komme fra Østersjøen, som på denne tiden var Nord-Europas kornkammer? I så fall kan det være et godt bidrag til å forstå mer av lastens sammensetning. Stettglass, flasker og porselen renses nå og konserveres før de undersøkes på museet vårt.

Porselenet har hovedsakelig blåhvit dekor. Noe er Batavia-porselen, som er brunglasert på utsiden mens innsiden har blåhvit dekor, og noe av porselenet kan være Blanc de Chine, en hvit porselentype. Porselenet antas å være produsert rundt midten av 1700-tallet. Dette støtter funnene rundt båtens konstruksjon, som også peker mot 1700-tallet. En av koppene ser ut til å ha rester av et monogram i bunnen. Det blir spennende å se om det kan dukke opp flere eksempler på dette, og at monogrammet kan tydes, slik at det kan knyttes til en mulig kunde.

Hvor skulle de med lasten? 

Det er foreløpig ukjent hvor skipet kom fra og hvor det skulle. Det kan ha tilknytting til Lübeck, da mursteinen vi fant var herfra. Mursteinen var en del av byssa, skipets kjøkken. Men en bysse kan ha blitt reparert eller skiftet ut i levetiden til et skip. Det trengs flere funn for å kunne fastslå hjemmehavn, reiseruten og eventuelt navn på skipet. 

Det samlede materialet antyder at skipet forliste rundt 1750. Denne tiden var preget av store politiske, økonomiske og sosiale endringer i Nord Europa. Handel med råvarer og luksusprodukter, som tidligere foregikk i adskilte markeder, utviklet seg nå til et sammenkoblet maritimt handelssystem. Samtidig førte fremveksten av borgerskapet og økt internasjonal handel til kraftig vekst i kjøp og salg med økt sjøfart. Dette var starten til et moderne forbrukersamfunn, og starten på den posisjonen Norge tok i verdenstoppen av maritim transport i de påfølgende århundrene.

Riksantikvaren har gitt 2,9 millioner kroner til arbeidet. Skipsfunnet er automatisk fredet etter kulturminneloven. Planen er at den sjeldne skipslasten i fremtiden skal vises frem i en større utstilling på Norsk Maritimt Museum i Oslo. Noen få objekter gjøres tilgjengelig  for publikum allerede nå, som en unik mulighet til å oppleve funnene før de går videre til forskning.

Norsk Maritimt Museum er en del av Stiftelsen Norsk Folkemuseum som også omfatter Eidsvoll 1814, Bogstad Gård, Bygdø Kongsgård, IBSEN Museum & Teater og Norsk Folkemuseum.