Nå har vi funnet ut at gjenstanden i bein/gevir er en armbrøstnøtt, den delen av armbrøsten som spenner buestrengen. Armbrøst, eller låsbue, er et skytevåpen som var i bruk i Norge fra 1100-tallet til ut på 1700-tallet.
Armbrøstens historie
Armbrøsten ble trolig først brukt i Kina, fra ca. 650 f.Kr. I Europa brukte grekerne, og senere romerne, armbrøst-lignende våpen fra ca. 400 f.Kr. Fra 1100-tallet ble armbrøsten stadig mer populær, og hadde blitt et vanlig stridsvåpen på europeiske slagmarker, samtidig som langbuen kom i bruk. Langbuen og armbrøsten hadde hver sine fordeler og ulemper, og middelalderhærer hadde ofte avdelinger som besto av både bueskyttere og armbrøstskyttere. Mens langbuen hadde en høyere skuddtakt og var mye billigere å lage, krevde det mye trening og styrke for å traktere den. Armbrøsten krevde trolig langt mindre trening for å kunne brukes, men var samtidig kostbar å lage, og ikke minst langsommere å trekke opp. På 1500-tallet ble armbrøsten utkonkurrert av ildvåpen som arkebusen, og ble deretter primært brukt som jakt- og sportsvåpen.
Hva er en armbrøstnøtt?
Armbrøstnøtten hadde som funksjon å holde buestrengen spent. Når strengen var spent, ble pilen lagt oppå toppen med bakenden mot nøtten. Armbrøsten ble så siktet med på samme måte som et moderne gevær. Når avtrekkeren ble trykket, snudde nøtten seg og utløste strengen og pilen. På denne måten kunne man skyte opp til 360 meter.
Arbeidet videre
Nå når vi har funnet ut hva bein-/horngjenstanden er for noe, gjenstår det å undersøke metalldelen. Per i dag vet vi ikke hva det er, men våre konservatorer på museet skal prøve å finne ut av det ved hjelp av røntgen og finere fremgraving i laboratorium. Forhåpentligvis kan vi gi dere en oppdatering om dette spennende funnet litt senere i sommer eller høst!
Kilder
Byam, M. 1989. Gamle våpen og rustninger. Cappelen.
Harding et al. 1986. Vapen. En uppslagsbok över stridsvapen från hela världen 5000 f.Kr. till nutid. Bokförlaget Forum, Stockholm.