Man fanger ikke fisk med tørre fingre: Fiskeutstyr fra Oslos gamle havn

Arkeologiske funn knyttet til fiske i Gamlebyen i Oslo er relativt fåtallige, sammenlignet med andre store norske byer som Bergen, Trondheim og Tønsberg. Ethvert tilskudd av denne type materiale anses derfor som kjærkomment.

Med unntak av et fiskeformet blysøkke funnet i forbindelse med NMMs utgravinger i Dronning Eufemias gate, er det først på tomt B8a og B8b det har dukket opp et større antall søkker av bly. Disse er heller ikke vanlige funn fra tilsvarende periode i resten av Norge.

Søkket fra B8a har en utforming som kan minne om en båt, er 9,6 cm langt og veier 351 gram. Det er tykkere i den ene enden, mens den andre ender i en avrundet spiss.

I den tykke enden er det et innfelt område med to små gjennomgående hull til feste for snøre. Det er også et hull innover i lengderetningen av søkket fra det innfelte området hvor det engang har stukket ut en metallstang hvor kroken har vært festet. I den spisse enden har søkket et hakk rundt tuppen hvor snøre har hengt fast.

Utformingen av søkket vitner om at det kan ha blitt brukt i dorging. Søkket ble, til forskjell fra annet fiskeutstyr fra tomt B8a, funnet i lag deponert rundt midten av 1600-tallet, etter at Oslo hadde blitt flyttet over på andre siden av Bjørvika og nå ble kalt Christiania.

Ved arkeologiske utgravninger i Gamlebyen i Oslo er det funnet fiskeredskaper som garnnåler, garnfløter, fiskekroker, samt steinsøkker brukt både til garn og snøre. I tillegg er det gjort en god del funn av fiskebein. Hovedvekten av beinene stammet fra torsk, lange og sei, mens et og annet bein kom fra hyse, laks, gjedde, uer, makrellstørje, horngjel, pigghå og makrell. 

I forbindelse med den store urbaniseringen som foregikk fra tidlig middelalder og utover ble behovet for import av fisk til byene større, og fiske som næringsvei ble stadig mer spesialisert. Det er stilt spørsmål om hvor mye fisk som ble importert til Oslo i ulike perioder, hvor mye som ble solgt og hvor mye Oslos borgere faktisk fisket selv. Blysøkket fra renessanselagene kan vitne om at fiske var en del av hverdagen for byens befolkning på 1500-tallet. 

På baksiden av fiskesøkket er det et innriss som består av tre parallelle streker den ene veien, og en strek som krysser de andre diagonalt. Kanskje var dette eiermerket til den som søkket tilhørte. Dette kan bety at fiskesøkket ble brukt til rent privat fiske, eller at det ble det merket for å holde styr på eierskap blant flere som fisket fra samme båt.

Søkket, samt annet fiskeutstyr fra Bjørvika er med å gi et innblikk i typen fisk og metoder benyttet i det som fremstår som en levende fisketradisjon i Oslofjorden på 1500- og 1600-tallet.