Fiskeflåten i Aralsjøen

Moynaq var en gang en viktig fiskerihavn ved Aralsjøen, men når Aralsjøen ble mindre og mindre gjennom omfattende omlegging av vann til jordbruk fra 1970-tallet, mistet byen denne kilden til inntekt og mat.

Nå er Aralsjøen blitt verdens yngste ørken, Aralkum, og Moynaq og de mange rustne fiskebåtvrak som ligger på den gamle sjøbunnen er blitt symboler for en av verdens største økologiske katastrofer.

Med prosjektet From Sea to Sand: Preserving and Reimagining the Heritage of the Aral Sea ønsker organisasjonen Zolotoe Nasledie Arala å dokumentere og beskytte kulturarven i regionen rundt byen Moynaq og den sørlige delen av Aralsjøen. 

Blant annet skal prosjektet finne metoder for å dokumentere og konservere skipskirkegården utenfor Moynaq. Fartøyene er til en stor del sovjetiske fiskefartøy, men det er også noen andre arbeidsfartøy, som lekter og kranlekter blant båtene.

Norsk Maritimt Museum ble kontaktet av prosjektlederen, Christian Gessl, som inviterte to spesialister fra vårt museum for å arbeide med dokumentasjon og konservering av båtene, og lære opp lokale frivillige. 

Jan Petter Brennsund er konservator for metall og har jobbet mye med korrodert jern. Han har også erfaring med utenlandsoppdrag gjennom sitt restaureringsarbeid med fortet i Lahore.

Sven Ahrens er arkeolog og avdelingsdirektør for museets forskningsavdeling, med mye erfaring fra utgravningsprosjekter i utlandet. Han ble med for å jobbe med dokumentasjon av båtene, og for å se på muligheter for prosjekter rundt kulturminneformidling og -vern i det sørlige Aralsjøområdet.

I Moynaq begynte vi å rense en av de minste stålbåtene innvendig for å hindre at våte masser bidrar til korrosjon av metallet. Jan Petters forslag var å rense båten helt innvendig, fjerne korrosjon manuelt og med høytrykkspyler og male overflaten med herdende konserveringsolje.

I denne delen av prosjektet var det imidlertid kun mulig å gjennomføre den manuelle rensingen. Resten må gjennomføres på et senere tidspunkt når det er tilgang på riktig utstyr og materialer. 

For å minimere kontakten mellom stålet og den periodevis fuktige undergrunnen bygget vi en vugge til båten.

Arbeidet ble gjennomført sammen med opp til seks frivillige fra Moynaq og prosjektlederen Christian Gessl. Kollegene fra Moynaq var en dyktig, veldig trivelig og engasjert gruppe og det var en glede å jobbe sammen. 

Det er planlagt å sluttføre konserveringen senere i år. Forhåpentligvis vil det være mulig å konservere mange flere båter i nær fremtid.

Vi lagde en grov dokumentasjon av alle de 19 båtene i skipskirkegården og gjennomførte 3D-fotogrammetri av tre av båtene.

Fotogrammetri er en metode hvor man lager en digital 3D-modell basert på en større mengde foto av objektet tatt fra flere vinkler. Fordelen med fotogrammetri i felt er at det er svært tidseffektivt i forhold til for eksempel tegning, og at den viser en fotografisk overflaten til objektet. Metoden er også objektiv i den forstand at mange typer mål og detaljer kan hentes ut i etterkant.

Fotogrammetri som dokumentasjonsmetode kan være nyttig både til å dokumentere nedbrytningsprosessen og til digital formidling.