Hopp til hovedinnhold

Løven i Bjørvika: Et dekorert knivskaft fra 1500-tallet

En kniv med løveskaft i elfenben og sølv er ikke hverdagskost på bunnen av Oslo havn. Dette unike funnet gir oss et sjeldent innblikk i makt og mote i 1600-tallets Oslo.

  • Liten utskåret løvefigur i ben. Bildet viser objektet fra fire sider.
    1/1
    Løvefigurin/skaft fra renessanse. Figurinen er laget av ben/horn Foto: Kristina Steen/ NMM.

Bein, sølv og detaljrike utskjæringer

Den lille løven er laget av et utskjært stykke av bein, mulig elfenbein, og er 7,5 cm lang, og en maksimal bredde på 1,3 cm. Figuren har et lite, firkantet hull under sokkelen som antyder at dette har vært et skaft, trolig til en kniv. Selve knivbladet mangler, men det vil originalt kun ha vært festet et kort stykke inn i skaftet.

Løven er utformet med langt krøllete hår, står på bakbeina på en form for kule og holder det som ser ut som et våpenskjold foran seg med labbene. På løvens to skuldre og midt på våpenskjoldet er det runde innfellinger, hvor det kan ha vært festet dekor i form av eksempelvis metall eller edelsteiner. I løvens munn er det rester etter en ring i sølv. Dette kan ha vært til en form for bæreanordning. Kniven med løveskaft har trolig fungert som bestikk og til pynt.

Et luksusobjekt fra 1600-tallet

Løven ble funnet på felt B8a i Bjørvika i 2019. Der lå  den i leirelag som er deponert i første halvdel av 1600-tallet. Det finnes flere paralleller til løveformede knivskaft, hvorav de fleste fremstår å komme fra forskjellige deler av dagens Nederland. De som ligner mest, hvor en stående løve utgjør hele håndtaket, har litt varierende detaljer, samt at kun noen har runde innfellinger. Der hvor knivbladene er bevart varierer de også litt i utforming. 

Den varierende stilen, selv om motivet og utformingen fremstår å ha et felles opphav, gir en klar indikasjon på at det var flere forskjellige håndverkere som lagde denne typen håndtak. De fleste av dem ser likevel ut til å ha et opphav rundt Nederland, samt kanskje et par fra Tyskland. Dateringen på de andre knivhåndtakene indikerer at de var spesielt populære i perioden rundt 1568-1648, noe som passer godt med laget dette løveskaftet ble funnet i.

Hvem eide løven?

Skaftet utførlige dekorasjon indikerer at dette ikke har vært noe hverdagsgjenstand. Hvem som kan ha eid en slik flott gjenstand og hvorfor den har havnet på sjøbunnen i Oslos indre havn, kan vi bare spekulere i. Den har trolig ikke tilhørt hvermansen, men trolig noen litt mer høyt på strå. 

Løven som symbol er ofte assosiert med guddomelighet, kongelighet eller annen statsmyndighet. Dette gjelder også for Nord-Europa fra tidlig middelalder og utover. De kan finnes avbildet eller som dekor på mynter, segl, våpenskjold og som våpenfigur på denne tiden. I dag har de fleste nordiske land og mange land i Nord-Europa en eller flere løver i Riksvåpnet sitt. Kan denne løven ha vært en del av et slikt maktsymbol?

Forslag til videre lesning:

  • De Boer, P. C. 2010. « Het ʻleeuwenheftʼ als boegbeeld van De Republiek?». I P.C. de Boer, J. Vanden Borre og D. A. Gerrets (red) Zevenhonderd jaar wonen, werken en begraven langs de Achterhaven. ADC Rapport 1278. ADC ArcheoProjecten, Amersfoort.