- 1/1
En stav med en tut.Trolig til en tutekanne eller tankar. Foto: NMM
En femliters tankar i furu
Funnet ble gjort på tomt B8a i Bjørvika, og er en av originalt flere staver, som har vært lagget sammen. Staven er 25,5 cm høy og 5 cm høy og har en bevart tut. Tuten er laget av et emne av furu, med en uthulet grein. Basert på kurvaturen til staven kan hele kanna ha hatt en diameter på rundt 20 cm.
I topp og bunn av staven er det innfelling til lokk og bunn. Mellomrommet mellom stavinnfellingene er på 20 cm. Siden bredden på staven fremstår lik i topp og bunn har kanna hatt en sylindrisk form. Basert på størrelsen kan den dermed trolig ha rommet rundt 5 l. øl.
- 1/2
Tutekanne datert 1752 fra Tinn i Telemark. Kannen har konisk korpus og er dekorert med svidd dekor. H. 27 cm. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1912-0265. - 2/2
Tankar fra Hovin i Horg i Sør-Trøndelag. Tankaren er lagget av staver i furu, høyde 37,5 cm. Foto Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum, NF1922-1159.
Hjemmebrygg og lokale bryggerier
Det er uvisst om skjenkekanna fra Bjørvika er laget lokalt eller har vært importert. Det at den er laget av furu gir i alle fall en indikasjon om enten et lokalt eller nord-europeisk opphav. Både i Norge og ellers i Nord-Europa var det vanlig å brygge øl hjemme.
I middelalderen var det i tillegg ofte klostrene som sto for ølbryggingen, men fra høymiddelalderen og utover ble det i byene mer og mer vanlig med lokale ølbryggerier. Øllet ble oppbevart i tønner og skjenkekarene ble benyttet til å hente øl fra tønnene og skjenke videre.
Et sjeldent funn fra renessansen
Skjenkekanner er en sjelden funntype i arkeologiske utgravninger i Norge, også våre i Bjørvika. Det er funnet få fragmentariske deler fra Middelalder, mens de er vanligere fra 1600-1800-tallet. På bakgrunn av laget kanna ble funnet i, er den trolig fra første halvdel av 1500-tallet, noe som gjør den til et av de eldste kjente eksemplarene med bevart tut.
- 1/1
Lagget stav med innfellinger og utskåret tut vises her sammen med dreid trebolle. Foto: NMM
