Digital bevaring av gamle båter og båtdeler

Når arkeologiske fartøy graves ut, har de som regel ligget under flere meter med tung leire. Skrogene er klemt flate, og båtdelene ligger gjerne spredt omkring på funnstedet. Etter at plasseringen til hver enkelt del er grundig kartlagt, fraktes delene til Norsk Maritimt Museum for videre registrering. 

Arkeologisk skipstømmer som blir tatt inn til museet fra utgravninger skal i de fleste tilfeller innom Dokulab'en. Her blir alle båtdelene spylt rene for leire og sedimenter og lagret i store kar fylt med ferskvann. Vannbehandlingen forhindrer at treverket tørker ut og brytes ned mens det venter på å bli dokumentert.

Alle båtdelene registreres ved hjelp av en håndholdt strukturert lysskanner fra Artec. Til det meste av skipstømmeret benyttes modellen Artec Eva. Skanneren fanger raskt opp overflateformen på middels store gjenstander, og lagrer den geometriske formen som et digitalt punktnett (mesh).

Dokulab'en har også skanneren Artec Spider, som har høyere presisjon på tynne gjenstander og fine overflatedetaljer. Med Spider'en kan man registrere verktøyspor i treverket, tynne kanter på modellbåter eller detaljer på en åre. Skanneren har også blitt brukt til å avlese slitte preg på mynter og et produksjonsmerke på en murstein fra en bysse.

Når båtdelene er ferdig skannet tegner arkeologen inn all observerbar informasjon i CAD-programmet Rhinoceros (Rhino3D).

Delenes omriss og festemidler som spiker- og naglehull er viktige for å kunne lage en rekonstruksjon av fartøyet, men også trekk som verktøyspor, hvordan delen er tatt ut av treet, tetningsmaterialer og skader er blant informasjonen som registreres. For å sikre at all nødvendig informasjon kommer med i tegningen følger vi en sjekkliste for ulike trekk ved båtdelen. Om nødvendig supplerer vi også med beskrivelse og fotografier. 

Når registreringen er fullført, utarbeides det en detaljert rapport om de dokumenterte delene, med vekt på byggeteknikk, materialvalg og spor etter reparasjoner. 

Når det skal bygges en fysisk modell av et fartøy, skaleres de digitale modellene av hver enkelt del ned til 1:10 og skrives ut på 3D-printere. Deretter kan fartøyet pusles sammen igjen for å finne opprinnelig skrogform og plassere løse deler på riktig sted.

Når den fysiske modellen er ferdig montert, skannes den på nytt for å lage en samlet digital 3D-modell. Denne modellen kjøres deretter gjennom et program for hydrostatisk analyse, som regner ut fartøyets lastekapasitet og stabilitet. Til dette bruker museet i dag en plugin til Rhino3D kalt Orca3D.

Siden 2007 har Dokulaben dokumentert 39 arkeologiske båtfunn av varierende størrelse og bevaringsgrad. 13 båtfunn avventer dokumentasjon. Det er bygget modeller av elleve av fartøyene. Flere av dem kan ses i utstillingen Sjøveien i Båthallen på Norsk Maritimt Museum. 

Barcode 6 og Vaterland1 har blitt rekonstruert i full skala. Båtene kan besøkes ved museets uteområde.