Arkeologene fra Norsk Maritimt Museum er i Ankerfjella i Aremark i forbindelse med en reguleringsplan for en vindmøllepark i Aremark Sør. Landskapet her preges av trær, små vann, myr og berg. Ankerfjella hørte i sin tid inn under Anker-familien, som hadde sterk tilknytning til Rød herregård i Halden.
Kulturelt sett er det ikke så mye å spore inne i skogen i dag. Men her lå det en gang husmannsplasser, det ble drevet tømmerfløting og kanskje finnes det også spor etter skogfinsk kultur.
Sagnet om Rennebom-Kari
Tidlig i undersøkelsen viste husmannsplassen Stangebråten seg å være et sentralt sted i Ankerfjella. I området ligger det flere hus, ruiner og en steinfylt pram, og det er satt opp skilt som forteller om den tidligere bosetningen. Blant annet kan du lese en historie fra et par hundre år tilbake om Rennebom-Kari, som skal ha solgt mannen sin til ei svensk jente for en kvartrull tobakk og to tretøfler…
- 1/1
Arkeologer fra Norsk Maritimt Museum klare for dykking ved Stangebråten i Ankerfjella.
Et funn på dypet
Ved hjelp av sidesøkende sonar fant vi en båt på syv meters dyp ved Stangebråten. For å undersøke denne prammen skikkelig valgte vi å bruke dykker. Vi visste på forhånd at det kunne bli vanskelig. I skogsvann er det dårlig sikt og overgangen mellom vann og sjøbunn kan være nokså utflytende med mye organisk materiale.
På den annen side er bevaringsforholdene gode. En av våre erfarne dykkere brukte rundt 20 minutter på å svømme i et område på rundt 400 kvadratmeter, før arkeologen med ett kunne fortelle oss at; «Her ligger båten!»
- 1/1
Et pram fra 1700-tallet?
Det viste seg å være en svært skjør pram med rett akterspeil. Båtens hudbord var festet med roer av jern. Langs relingen, altså båtens kant, var det feste til årekeiper.
I Norge har vi fortsatt til gode å finne en pram fra 1700-tallet og eldre. Kan prammen fra Stangebråten være så gammel? Det kan den, men for å ta prøver ville vi risikert å ødelegge båten. Som det ser ut nå må båten forbli liggende i stabile masser uten at den risikerer å brytes ytterligere ned.
Hvem eide båten? Det fantes lokale båtbyggere på Ankerfjella. Antagelig ble prammen bare brukt i Nordre Stangebråttjern for å hente ved, fiske, sette opp feller og transport. Vi vet ikke hvem som eide båten, men vi er flere arkeologer som ser for oss Rennebom-Kari roende omkring på tjernet.
Sidesøkende sonar
Undervannsarkeologene kan svømme over sjøbunnen i et avgrenset område og lete etter arkeologiske levninger i og på sjøbunnen. Skal større områder undersøkes, er det langt mer effektivt å bruke en sidesøkende sonar (side-scan sonar).
En sidesøkende sonar sender ut et akustisk signal mot bunnen. Signalene reflekteres tilbake og registrerer ekkoene på et skjermbilde. Grovt forenklet kan man si at den tar bilde av bunnen med lyd i stedet for lys. Hvis skjermbildene fra sonaren viser at det ligger noe på sjøbunnen, kan arkeologene så dykke ned for å undersøke hva det er.