Er det rester etter forhistorisk bosetning i den sydlige delen av norsk sektor i Nordsjøen?

Er det rester etter forhistorisk bosetning i den sydlige delen av norsk sektor i Nordsjøen?

Var det tørt land rett sør for Norskerenna etter siste istid? Ble Norge bosatt fra dette Nordsjølandet?

I mer enn hundre år har det vært allment antatt at store områder på den norske kontinentalsokkelen var tørt land i de første årtusen etter siste istid, noe som ga mulighet for menneskelig bosetning. Så langt er denne bosetningshistorien lite problematisert og det finnes få sikre data om hvilke områder som var tørre og egnet for bosetning, og når de i så fall var det. Om det finnes bosetningsmateriale der ute i havet kan det fortelle om bosetningen av Norge og utviklingen av vår eldste kystkultur, men det er også viktig i et bredere internasjonalt perspektiv.

I norsk sammenheng er denne studien et pionerprosjekt. For første gang tar vi utgangspunkt i et avgrenset geografisk område syd for Norskerenna og gjør et forsøk på å skape senglasiale og postglasiale landskapsbilder fra et arkeologisk perspektiv, basert på gjenbruk av data hentet inn på kontinentalsokkelen av kommersielle aktører med andre formål for øye enn historisk forskning.

På tross av 50 år med leting etter hydrokarboner i Nordsjøbassenget er kunnskapen om den grunne geologien i den norske sektoren meget svak, faktisk langt svakere enn i sektorene til våre naboland. Det er heller ingen sentral registrering av slike datasett. Kartlegging og innhenting av naturvitenskapelige datasett til prosjektet har derfor foregått gjennom omfattende litteratur og internettsøk og ved kontakt til store dataeiere og institusjoner. Kartleggingen har vist at det er betydelige datahull med hensyn til høyoppløselig batymetri, grunne seismiske data og bevarte borekjerner med sammenhengende grunne lag. Erfaringene fra prosjektet viser at det ikke vil være effektivt å forsøke å ivareta hensynet til bosetningsspor gjennom data innsamlet for andre formål, uten at hensynet til bosetningsspor er innarbeidet i innsamlingsstrategien.

 

Er det rester etter forhistorisk bosetning i den sydlige delen av norsk sektor i Nordsjøen?
Postglasial paleomiljømodell

Følgelig har det ikke vært et tilstrekkelig datagrunnlag for å gjennomføre en full paleolandskapsmodellering av den mulige terrestriske fasen. Men et viktig resultat fra prosjektet er en paleomiljømodell for postglasial tid i et av fokusområdene. Tolkningene indikerer at begge områdene er oversvømt en gang mellom 10 til 14 000 år f. Kr. Dette utfordrer forestillingen om at Norge er bosatt direkte fra Nordsjøkontinentet. Avstanden mellom dette og det norske fastland kan ha vært større en dagens avstand mellom Jylland og Norge i den tidligste bosetningsfasen. Den tolkningen har vidtgående konsekvenser og bør følges opp videre gjennom målrettet forskning.    

Vi forslår følgende tiltak for å sikre en mer effektiv kunnskapsoppbygging om paleolandskapet og bosetningspotensialet i Nordsjøbassenget:

Føringerfor innhenting og opplegg for registrering og lagring av ulike data i forbindelse med undersøkelser eller tiltak på kontinentalsokkelen, for å ivareta dataens tilgjengelighet, dekning og kvalitet.

Avklaringav rettsgrunnlaget for kulturminnevernet i sjøområder under norsk jurisdiksjon utenfor territorialfarvannet, samt ansvars- og rollefordeling mellom offentlige etater.

Informasjonstiltak, oppretting av nettsted med oversikter over datadekning og landskapstolkninger m.v. for å tilrettelegge både for vitenskapelige miljøer og for øke den allmenne interessen og forståelsen for kontinentalsokkelens geologiske og kulturelle historie.

Tverrvitenskapelig forskningsprosjektfor å etablere en grunnforståelse av hele det grunne Nordsjøbassenget under norsk jurisdiksjon. Dette vil være nødvendig for å kunne sette datasett innhentet i andre sammenhenger inn i en fortolkningsramme som fremmer kunnskapsproduksjonen.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Kulturhistorisk museum, UiO, Norsk Maritimt Museum, forsknings- og konsulentselskapet VBPR, Volcanic Basin Petroleum Research AS og Physics of Geological Processes (Center of Excellence), UiO.

Studien er initiert av Riksantikvaren som en del av kunnskapsinnhentingen i forbindelse med utredning av vindkraft til havs, og finansiert av Miljøverndepartementet.

Rapporten finner du her

Er det rester etter forhistorisk bosetning i den sydlige delen av norsk sektor i Nordsjøen?
Forside rapport


 

Kontaktpersoner

Avdelingsleder/forsker Frode Kvalø, Norsk Maritimt Museum, tlf: 40034856, epost: frode.kvalo@marmuseum.no

Professor Håkon Glørstad, Kulturhistorisk museum UiO, tlf: 22 85 19 06 / 99292802, epost: hakon.glorstad@khm.uio.no